Når favoritten ikke er det beste oddsspillet
Det er vanskelig å argumentere mot en storfavoritt. Laget leder serien, har vunnet seks av sine sju siste kamper og møter en motstander som sliter med å holde nullen. Odds på hjemmeseier er satt til 1,25. Alt peker i samme retning.
Likevel er det fullt mulig at favoritten er et dårlig priset utfall.
Det høres kanskje selvmotsigende ut. Hvis ett lag er klart bedre enn det andre, hvorfor skulle ikke en seier være det mest interessante alternativet? Svaret ligger i forskjellen mellom å ha størst sjanse til å vinne og å få en pris som står i forhold til denne sjansen.
En fotballkamp kan ha en tydelig favoritt uten at favorittens odds er spesielt attraktiv. Den som bare vurderer hvem som sannsynligvis vinner, undersøker egentlig et annet spørsmål enn den som vurderer verdien i oddsen.
En sannsynlig vinner kan være for dyr
La oss tenke oss at hjemmelaget i åpningsscenen faktisk har 75 prosent sannsynlighet for å vinne. Det er en høy vinnersjanse, men fremdeles en betydelig risiko for at oppgjøret ender uavgjort eller med borteseier.
Med en sannsynlighet på 75 prosent ville en teoretisk rettferdig odds uten margin vært omtrent 1,33. Det følger av regnestykket 1 delt på 0,75.
Bookmakeren tilbyr imidlertid 1,25.
Forskjellen ser liten ut. Men 1,25 tilsvarer en rå implisitt sannsynlighet på 80 prosent. Prisen er altså satt som om utfallet hadde høyere sannsynlighet enn de 75 prosentene i vår tenkte vurdering.
Ved en innsats på 100 kroner ville en seier gitt en samlet utbetaling på 125 kroner, inkludert innsatsen. Med 75 prosent vinnersjanse blir den forventede utbetalingen 93,75 kroner per 100 kroner satset. Det tilsvarer et forventet tap på 6,25 kroner.
Ingen av disse tallene betyr at favoritten er mindre sannsynlig som vinner enn motstanderen. Den er fortsatt den klare favoritten. Problemet er at prisen ikke nødvendigvis kompenserer for risikoen.
Dette er kjernen i begrepet verdispill, ofte omtalt som value betting. Et utfall har positiv forventet verdi dersom den tilbudte oddsen er høyere enn det en korrekt sannsynlighetsvurdering skulle tilsi.
Det vanskelige ordet her er «korrekt». I fotball kjenner ingen den sanne sannsynligheten før kampen. Et anslag på 75 prosent er en vurdering, ikke et målbart faktum. Hele regnestykket kan derfor bli misvisende dersom sannsynligheten er feil.
Hva betaler man egentlig for når oddsen er lav?
En lav odds gir ikke større sikkerhet i seg selv. Den beskriver først og fremst at utfallet er vurdert som sannsynlig, samtidig som den mulige utbetalingen er begrenset.
Hos Norsk Tipping forklares lav odds som et uttrykk for høy vurdert sannsynlighet og høy odds som et uttrykk for lavere vurdert sannsynlighet.
Det er en nyttig grunnregel, men den sier ikke om prisen er fordelaktig.
To favoritter kan begge ha odds på 1,50, selv om den ene møter et lag med store skadeproblemer og den andre står foran en langt mer krevende kamp enn tabellplasseringen tilsier. Oddsene er like, men begrunnelsen bak dem kan være forskjellig.
Det finnes heller ingen automatisk sammenheng mellom lav odds og lav risiko for økonomisk tap over mange spill. Dersom en pris konsekvent er lavere enn den reelle sannsynligheten tilsier, kan selv mange riktige resultater gi et negativt regnskap.
Dette er en viktig grunn til at en høy treffprosent alene sier lite om kvaliteten på en vurdering. En person kan treffe på åtte av ti favoritter og likevel tape penger hvis utbetalingene fra de åtte seierne ikke dekker tapene fra de to øvrige kampene.
En kamp der uavgjort er bedre priset enn hjemmeseier
For å se forskjellen tydeligere kan vi undersøke et oppdiktet oppgjør mellom Fjordvik og Vestbyen. Fjordvik spiller hjemme og vurderes som klart sterkere. Vestbyen har hatt problemer med å skape målsjanser mot de beste lagene i serien.
Et tenkt analysegrunnlag gir følgende sannsynligheter:
- Fjordvik vinner: 72 prosent
- Uavgjort: 19 prosent
- Vestbyen vinner: 9 prosent
Summen er 100 prosent. Bookmakeren tilbyr samtidig odds på 1,30 for hjemmeseier, 5,80 for uavgjort og 10,50 for borteseier.
Når vi sammenligner den antatte sannsynligheten med den tilbudte prisen, blir forskjellene tydelige.
| Utfall | Antatt sannsynlighet | Tilbudt odds | Forventet avkastning per innsats |
|---|---|---|---|
| Hjemmeseier | 72 % | 1,30 | −6,4 % |
| Uavgjort | 19 % | 5,80 | +10,2 % |
| Borteseier | 9 % | 10,50 | −5,5 % |
Her kommer et interessant paradoks til syne. Hjemmeseier er med god margin det mest sannsynlige resultatet. Likevel er det uavgjort som har høyest beregnet forventet avkastning, gitt at sannsynlighetsanslagene stemmer.
Regnestykket bak uavgjort er 0,19 multiplisert med 5,80, minus 1. Resultatet er 0,102, altså 10,2 prosent.
For hjemmeseier blir tilsvarende beregning 0,72 multiplisert med 1,30, minus 1. Resultatet er −0,064, eller minus 6,4 prosent.
Det er viktig å understreke hva tabellen ikke viser. Den dokumenterer ikke at uavgjort faktisk er feilpriset. Sannsynlighetene er konstruerte og kunne vært vurdert annerledes av en annen analytiker. Hvis den reelle sannsynligheten for uavgjort er lavere enn omtrent 17,24 prosent, vil odds 5,80 ikke lenger gi positiv forventet verdi.
Forskjellen mellom 17 og 19 prosent kan virke beskjeden, men den er avgjørende for konklusjonen.
Derfor er det langt enklere å regne ut en mulig verdi enn å dokumentere at verdien faktisk finnes.
Et kjent klubbnavn kan skygge for kampen
Store fotballklubber blir ofte vurdert gjennom en blanding av nåværende prestasjoner og opparbeidet omdømme. Et lag med en lang historie av titler, kjente spillere og store budsjetter vil naturlig nok bli oppfattet som sterkt.
Men et klubbnavn scorer ingen mål.
Hvis et storlag har problemer med å spille seg gjennom et kompakt forsvar, mangler en viktig midtbanespiller eller møter en motstander som er spesielt god på overganger, kan styrkeforholdet være jevnere enn den generelle oppfatningen tilsier.
Det betyr ikke at populære klubber automatisk får for lav odds. Bookmakere kjenner også lagenes styrker og svakheter, og prisene påvirkes av store mengder informasjon.
Likevel kan både tilskuere og analytikere bli påvirket av navnet på drakten. En kjent klubb vurderes noen ganger ut fra hva den vanligvis representerer, mens en mindre kjent motstander i større grad blir bedømt ut fra de siste resultatene.
Dette er særlig relevant når lag møter hverandre på tvers av ligaer. Et lag fra en mindre profilert liga kan ha et langt lavere omdømme, selv om prestasjonsnivået ikke nødvendigvis står i samme forhold til forskjellen i popularitet.
En interessant kontroll er å vurdere lagenes konkrete egenskaper før man legger særlig vekt på klubbnavn og tabellplassering. Hvordan skapes sjansene? Hvor godt forsvarer laget seg mot akkurat denne typen motstand? Hvilke spillere er tilgjengelige?
Det er ikke sikkert svarene endrer konklusjonen. Men de kan avsløre om favorittstempelet er bedre begrunnet i omdømme enn i den aktuelle kampen.
Når favorittstempelet henger igjen for lenge
Fotballag forandrer seg gjennom en sesong. Trenerbytter, skader, taktiske justeringer og endringer i spillerstallen kan påvirke nivået raskere enn den samlede sesongstatistikken rekker å vise.
Et lag som startet sesongen svært sterkt, kan fortsatt ligge høyt på tabellen etter en lengre periode med svakere prestasjoner. Det motsatte kan gjelde en klubb som har forbedret spillet betydelig, men ennå ikke fått særlig mange poeng igjen for fremgangen.
Her kan underliggende statistikk være mer opplysende enn den siste resultatrekken.
Forventede mål, xG, kan fortelle noe om kvaliteten på sjansene laget skaper. xGA beskriver tilsvarende kvaliteten på mulighetene motstanderne får. Store forskjeller mellom resultatene og sjansebalansen kan gi grunn til å undersøke et lag nærmere.
Men heller ikke dette er et bevis på feilprising.
En favoritt som har vunnet flere jevne kamper, kan ha vært effektiv foran mål eller hatt en keeper som har levert på høyt nivå. Enkelte forskjeller mellom faktiske mål og forventede mål skyldes tilfeldige variasjoner, mens andre kan være knyttet til ferdigheter som den aktuelle statistiske modellen ikke fanger fullt ut.
Spørsmålet blir om prisen på neste kamp i tilstrekkelig grad gjenspeiler den informasjonen man har funnet. Det er en vesentlig vanskeligere vurdering enn bare å konstatere at laget har overprestert i forhold til xG.
Favoritt og underdog er ikke to likeverdige motsetninger
Begrepet underdog brukes gjerne om laget som regnes som svakere, eller som har lavere sannsynlighet for å vinne. I et fotballoppgjør kan imidlertid begge lag ha forholdsvis lave vinnersjanser dersom sannsynligheten for uavgjort er høy.
Det er dessuten en vanlig misforståelse at dersom favoritten har dårlig verdi, må underdogen være et bedre alternativ.
Slik fungerer ikke 1X2-markedet.
Bookmakerens margin gjør at flere, og ofte alle, utfall kan være priset lavere enn de rettferdige oddsene ut fra en bestemt sannsynlighetsvurdering.
Et enkelt eksempel er en kamp med 50 prosent sannsynlighet for hjemmeseier, 30 prosent for uavgjort og 20 prosent for borteseier. De teoretiske oddsene uten margin ville vært henholdsvis 2,00, omtrent 3,33 og 5,00.
Hvis en bookmaker tilbyr 1,85, 3,10 og 4,60, er samtlige priser lavere enn de teoretiske verdiene i eksempelet.
Ingen av de tre utfallene har da positiv forventet verdi gitt disse sannsynlighetene.
Den logiske konklusjonen er ikke å velge bortefavoritten, prøve uavgjort eller lete etter den høyeste oddsen. Konklusjonen er at ingen av prisene fremstår som attraktive på dette grunnlaget.
Et potensielt verdispill kan derfor finnes på en storfavoritt, en jevn kamp eller en klar underdog. Det avgjørende er forholdet mellom pris og faktisk sannsynlighet, ikke hvilken kategori laget tilhører.
Hva forskningen sier om favoritter og høye odds
I økonomisk forskning på spillmarkeder finnes et fenomen som kalles favourite–longshot bias. Uttrykket beskriver en tendens som er dokumentert i flere markeder, der spill på utfall med svært lav sannsynlighet har gitt dårligere gjennomsnittlig avkastning enn spill på favoritter.
Det er en interessant motvekt til forestillingen om at de høyeste oddsene vanligvis skjuler de beste mulighetene.
Et forskningsarbeid publisert i Oxford Economic Papers undersøker hvordan markedsstruktur og forskjeller i spillernes vurderinger kan bidra til dette mønsteret.
Forskningen gir likevel ikke grunnlag for å hevde at alle favoritter alltid er bedre priset enn alle underdogs. Mønstrene varierer mellom idretter, markeder, perioder og bookmakeres prismodeller.
Noen undersøkelser av fotballmarkeder finner slike skjevheter, mens andre viser at oddsene i de studerte markedene i stor grad har vært godt kalibrert. Forskjeller i datagrunnlag og metode kan også påvirke konklusjonene.
Det viktige er at markedet ikke kan reduseres til en enkel regel om at favoritter alltid er overvurdert eller at de svakeste lagene alltid gir høyest forventet avkastning.
En generell statistisk tendens kan heller ikke avgjøre om oddsen på en bestemt kamp er riktig.
Prisen endrer seg selv om lagene er de samme
Et fotballoppgjør kan ha én favoritt mandag og en langt jevnere oddsfordeling fredag, uten at lagene har spilt en eneste kamp i mellomtiden.
Årsaken kan være ny informasjon om skader og lagoppstillinger, men også justeringer i bookmakerens vurderinger eller utviklingen i markedet.
Anta at et lag først får odds 1,55, men senere står til 1,42. Den rå implisitte sannsynligheten har da gått fra omtrent 64,5 til 70,4 prosent.
Det er en betydelig endring. Likevel kan man ikke konkludere med at lagets faktiske vinnersjanse har økt tilsvarende. Også marginer og prisene på de øvrige utfallene kan ha beveget seg.
For en analytiker er det nyttig å undersøke hva som skjedde mellom de to tidspunktene. Ble en nøkkelspiller erklært kampklar? Kom det uventede lagnyheter? Eller endret flere bookmakere prisene uten en tydelig sportslig forklaring?
Sluttoddsen, ofte kalt closing odds, kan gi et relevant sammenligningspunkt. Hvis en tidligere pris er høyere enn markedets pris ved kampstart, har man fått en bedre pris enn den som senere ble tilgjengelig.
Dette omtales gjerne som positiv Closing Line Value, eller CLV.
Men CLV er ikke et bevis på at den opprinnelige sannsynlighetsvurderingen var riktig, og det garanterer heller ikke et positivt økonomisk resultat. En pris kan bevege seg på grunn av informasjon eller markedsforhold som senere viser seg å ha begrenset betydning.
Forskjellen mellom tidlig odds og sluttodds forteller noe om prisutviklingen. Den forteller ikke alene om beslutningen var god.
Hvor presis må en egen vurdering være?
Det er lett å skrive ned at et lag har 65 prosent sjanse til å vinne. Langt vanskeligere er det å forklare hvorfor sannsynligheten skal være 65 prosent og ikke 61 eller 69.
Små avvik får stor betydning når man undersøker priser med begrenset margin mellom positiv og negativ forventet verdi.
Ved odds 1,60 ligger grensen for null forventet verdi på 62,5 prosent. Hvis den faktiske sannsynligheten er 65 prosent, gir regnestykket en forventet avkastning på 4 prosent. Hvis sannsynligheten i stedet er 60 prosent, blir den forventede avkastningen minus 4 prosent.
En forskjell på fem prosentpoeng endrer altså konklusjonen fullstendig.
Dette er en grunn til å være skeptisk til svært presise sannsynlighetsanslag som ikke bygger på et dokumentert datagrunnlag. Det er ikke spesielt vanskelig å lage tall som ser overbevisende ut. Det krevende er å vise at anslagene er godt kalibrert over mange kamper.
En vurdering som treffer riktig sluttresultat, trenger heller ikke ha vært god. Hvis et lag vurderes til 90 prosent vinnersjanse når den reelle sannsynligheten er 55 prosent, kan laget likevel vinne. En slik seier gjør ikke den opprinnelige vurderingen presis.
Det er først når mange sammenlignbare sannsynlighetsanslag undersøkes samlet, at man kan begynne å si noe meningsfullt om kvaliteten på dem.
Når det beste valget er å la kampen være
Det ligger en forventning i mye stoff om odds og fotball om at enhver kamp må føre frem til et interessant utfall. Enten er favoritten for sterk, uavgjort for høyt priset, eller underdogen undervurdert.
Men det finnes ingen grunn til at en bestemt kamp må inneholde en gunstig pris.
Hvis markedet allerede har tatt høyde for skader, form, hjemmebanefordel og taktiske forhold, kan oddsene være fullt forenlige med en grundig vurdering av lagenes styrke.
Og dersom usikkerheten er stor, kan det være umulig å si med rimelig sikkerhet om prisen er for høy eller for lav.
Dette gjelder særlig oppgjør med lite pålitelig informasjon, store endringer i lagoppstillingene eller motstandere som sjelden har møtt sammenlignbar konkurranse. Jo svakere grunnlaget for sannsynlighetsanslaget er, desto vanskeligere blir det å avgjøre om et tilsynelatende prisavvik er reelt.
En stor favoritt behøver altså ikke være et godt oddsspill. Men den er heller ikke automatisk et dårlig et.
Det samme gjelder underdogen.
Å forstå forskjellen mellom vinnersjanse og pris handler først og fremst om å unngå å forveksle to spørsmål: Hvem er mest sannsynlig å vinne kampen, og hvor godt gjenspeiler den tilbudte oddsen usikkerheten rundt resultatet?
Det første spørsmålet handler om fotball. Det andre handler om sannsynlighet og prising. Først når begge vurderes kritisk, blir det mulig å forstå hvorfor det mest opplagte utfallet ikke nødvendigvis er det best prisede.
