Hjemmebanefordelen i fotball handler om mer enn publikum
Det er noen få minutter til avspark. Hjemmelaget går ut av garderoben, passerer den samme spillertunnelen som før hver eneste hjemmekamp og møter lyden av en tribune som kjenner spillerne godt. Bortelaget har reist flere timer for å komme hit. Noen av spillerne har aldri vært på stadion tidligere, og underlaget er annerledes enn det de trener på til daglig.
Allerede før dommeren blåser i gang kampen, er forutsetningene forskjellige.
At hjemmelag ofte presterer bedre på egen bane, er et velkjent fenomen i fotball. Det omtales gjerne som hjemmebanefordel, og den vanligste forklaringen er publikum. Hjemmesupporterne skaper energi, legger press på motstanderen og kan gjøre stadion til et ubehagelig sted å besøke.
Men hvorfor fortsetter lag å ha en fordel på hjemmebane også når tribunene står tomme? Og hvorfor virker hjemmebanefordelen sterkere for enkelte klubber enn for andre?
Svarene finnes ikke bare på tribunen. De ligger også i reisene, spilleunderlaget, taktikken, de daglige rutinene og den typen trygghet som oppstår når en spiller kjenner omgivelsene sine.
Hva skjer med fordelen når tribunene tømmes?
Under koronapandemien fikk europeisk fotball en uvanlig mulighet til å undersøke publikums betydning. Kamper som normalt ville blitt spilt foran tusenvis av tilskuere, måtte gjennomføres på tomme eller nesten tomme stadioner.
For forskere var situasjonen interessant. Hvis hjemmesupporterne var den viktigste årsaken til hjemmebanefordelen, burde fordelen bli betydelig mindre når publikum forsvant.
Det var også det flere undersøkelser fant, men resultatene var ikke entydige.
En studie av europeiske fotballigaer, publisert i 2021, fant at hjemmebanefordelen ble klart redusert under pandemien. Hjemmelagene skapte færre offensive muligheter, og enkelte forskjeller i dommeravgjørelser mellom hjemme- og bortelag ble mindre.
En annen studie, publisert i PLOS ONE, fant at hjemmebanefordelen fortsatt var til stede i europeisk toppfotball uten tilskuere. Forskerne fant samtidig tegn til at publikumsfraværet påvirket dommernes avgjørelser.
Det er ingen nødvendig motsetning mellom disse observasjonene. Publikum kan bidra til hjemmebanefordelen uten å være hele forklaringen. Ulike ligaer, målemetoder og perioder kan dessuten gi forskjellige resultater.
En systematisk forskningsgjennomgang fra 2023 samlet studier av fotballkamper under pandemien og viste at sammenhengen mellom tilskuere, spillerprestasjoner, resultater og dommeratferd er sammensatt.
Det mest interessante er kanskje hva som ikke forsvant da tribunene ble tømt. Hjemmelaget slapp fortsatt å reise. Spillerne kjente banen, garderoben og de daglige rutinene. De var fremdeles på hjemmebane, selv om ingen sang fra tribunen.
Norge gjør spørsmålet ekstra interessant
En bortekamp i norsk fotball kan innebære helt andre praktiske utfordringer enn en reise mellom to klubber i en tett befolket del av Europa.
Avstandene er store, klimaet varierer betydelig, og stadionene ligger i svært forskjellige omgivelser. En klubb fra Sør-Norge kan måtte reise langt nordover til forhold som skiller seg fra dem spillerne kjenner hjemmefra.
Reisen behøver ikke være dramatisk for å ha betydning. Tidlig avreise, ventetid på flyplasser, transport mellom hotell og stadion og endringer i måltidsrutiner kan påvirke forberedelsene. Selv når klubbene organiserer reisen profesjonelt, er situasjonen annerledes enn for hjemmelaget.
Det ville likevel vært for enkelt å hevde at lange reiser automatisk gir større hjemmebanefordel. Et godt organisert bortelag kan være vant til slike forhold, og enkelte spillere opplever knapt noen praktisk belastning.
Reiseavstand er derfor en mulig forklaringsfaktor, ikke en ferdig konklusjon.
Det samme gjelder klimaet. Vind, temperatur og nedbør kan påvirke en kamp, men ikke nødvendigvis på en måte som favoriserer hjemmelaget. Et lag som er vant til å spille i kraftig vind, kan ha en praktisk fordel, mens et annet kan få problemer med de samme forholdene selv på sin egen stadion.
Fordelen oppstår først når laget kjenner forholdene godt nok til å håndtere dem bedre enn motstanderen.
Banen er den samme for begge lag, men ikke nødvendigvis like kjent
Forskjellen mellom kunstgress og naturgress er et særlig relevant tema i norsk fotball.
Norges Fotballforbund peker selv på at klima og geografi har gjort kunstgress viktig for utviklingen av norske fotballanlegg. Kunstgress gjør det mulig å opprettholde fotballaktivitet gjennom større deler av året, også på steder der naturgress kan være krevende å vedlikeholde.
I Eliteserien kan kampene spilles på både naturgress og kunstgress. Det betyr at lagene ikke nødvendigvis møter de samme spilleforholdene fra uke til uke.
Forskjeller i ballrull, sprett, friksjon og spillernes opplevelse av underlaget kan få betydning. Men det finnes heller ikke én standardopplevelse av alle kunstgressbaner eller alle naturgressbaner. Banens kvalitet, vedlikehold og værforhold påvirker hvordan den fungerer.
Se for deg et hjemmelag som bruker raske, korte pasninger langs bakken for å spille seg gjennom motstanderens press. Spillerne kjenner ballens hastighet på sitt eget underlag og har trent på de samme kombinasjonene gjennom hele uken.
Motstanderen er kanskje vant til en annen type bane. Den trenger ikke spille dårligere av den grunn, men må tilpasse seg forhold som hjemmelaget allerede kjenner.
Små forskjeller kan bli synlige i øyeblikk der spillerne må ta raske avgjørelser. En pasning som blir litt hardere enn forventet, eller en ballmottakelse som krever et ekstra touch, kan være nok til at et angrep mister rytmen.
Dette betyr ikke at et kunstgresslag alltid har større hjemmebanefordel enn et lag på naturgress. For å kunne si det måtte man sammenligne prestasjoner over tid og kontrollere for blant annet motstandernes kvalitet.
Men underlaget er en relevant del av vurderingen, særlig når lagene er vant til forskjellige spilleforhold.
Det velkjente kan gi raskere avgjørelser
Hjemmebanefordelen handler også om vaner som er vanskelige å fange i vanlig kampstatistikk.
En spiller som har gjennomført hundrevis av treninger og kamper på samme bane, trenger ikke bruke like mye oppmerksomhet på omgivelsene. Han kjenner romfølelsen, lysforholdene og banens egenskaper. Keeperen kjenner området foran målet. Utespillerne vet hvordan ballen vanligvis oppfører seg når den spilles inn mot straffefeltet.
Dette kan virke som små detaljer, men toppfotball består nettopp av situasjoner der avgjørelser tas på brøkdeler av et sekund.
Det er imidlertid vanskelig å isolere slike mekanismer statistisk. Et lag som spiller godt hjemme, kan gjøre det fordi spillerne føler seg trygge, men også fordi treneren velger en mer offensiv taktikk, eller fordi laget gjennom sesongen har møtt svakere motstandere på eget stadion.
Familiaritet med omgivelsene er derfor en plausibel del av forklaringen, men ikke noe man uten videre kan måle ved å telle hjemmeseire.
Dommeren hører publikum selv når han prøver å overse det
En fullsatt hjemmetribune reagerer umiddelbart på situasjoner den oppfatter som urettferdige. En takling som publikum mener burde gitt frispark, kan utløse et kraftig brøl. En mulig straffesituasjon får gjerne enda sterkere reaksjoner.
Dommeren skal selvfølgelig vurdere situasjonene uavhengig av stemningen. Likevel har forskning undersøkt om sosialt press kan påvirke avgjørelser, også uten at dommeren selv er klar over det.
Studier av kamper uten publikum fant i flere tilfeller endringer i antall frispark og gule kort til bortelagene. Dette er forenlig med at tribunene kan påvirke dommeratferden.
Men tallene må tolkes forsiktig. Lag som forsvarer seg mye, kan begå flere frispark fordi de oftere må stoppe motstanderens angrep. Forskjeller i kortstatistikk er derfor ikke automatisk bevis på partisk dømming.
Det er også forskjell på at et publikum kan påvirke en dommer, og at dommeren bevisst favoriserer hjemmelaget. Forskningen handler i stor grad om mulige ubevisste påvirkninger.
VAR har dessuten endret hvordan enkelte avgjørelser kontrolleres, men teknologien fjerner ikke alle skjønnsmessige vurderinger fra fotballen.
Publikums påvirkning er dermed en del av hjemmebanefordelen som kan undersøkes vitenskapelig, uten at man trenger å forklare enhver omdiskutert avgjørelse med tribunepress.
Den taktiske fordelen som sjelden blir nevnt
Et lag som spiller hjemme, er ikke nødvendigvis bedre taktisk enn når det spiller borte. Men treneren kan velge en annen tilnærming.
Hjemmelag føler ofte større forventninger om å ta initiativ. Det kan føre til høyere press, flere spillere i angrep og større vilje til å holde på ballen. Bortelag kan på sin side velge å ligge kompakt og vente på overganger.
Slike forskjeller kan få hjemmebanefordelen til å virke større enn den ville vært dersom begge lag hadde spilt med identisk taktikk uansett arena.
Men aggressivt hjemmepress har også en pris.
Hvis laget flytter mange spillere fremover, kan det åpne rom bak midtbanen. En bortemotstander med raske angripere kan utnytte nettopp dette. Det som normalt hjelper hjemmelaget, kan dermed skape problemer mot en bestemt spillestil.
Derfor er hjemmebanefordel ikke et fast tillegg som automatisk gjør laget sterkere i alle deler av spillet.
En trener kan også bevisst dempe intensiteten hjemme mot en farlig motstander. I slike kamper er det ikke sikkert man ser den offensive dominansen som ofte forbindes med å spille foran egne supportere.
Hvilke taktiske valg lagene gjør, har betydning for hvordan hjemmebanefordelen faktisk kommer til uttrykk.
Hvor mye forteller hjemme- og bortestatistikken?
Det er fristende å sammenligne lagenes tabeller for hjemmekamper og bortekamper. De er enkle å lese og gir et raskt bilde av hvordan resultatene har fordelt seg.
Men slike tabeller kan skjule mer enn de viser.
Anta at et lag har tatt 19 poeng på sju hjemmekamper og bare åtte poeng på sju bortekamper. Forskjellen er stor. Den kan tyde på at laget presterer bedre hjemme, men sier ennå lite om årsaken.
Kanskje har laget møtt fire av seriens svakeste klubber hjemme og flere topplag borte. Kanskje har det hatt viktige spillere ute i flere bortekamper. Eller kanskje noen få jevne oppgjør har gitt uvanlig stor forskjell i poengfangsten.
For å forstå mønsteret må man undersøke motstanden, prestasjonene og størrelsen på utvalget.
Det gjelder også forventede mål, xG, og forventede mål imot, xGA. Hvis et lag skaper betydelig flere og bedre sjanser hjemme enn borte, er det interessant. Men forskjellen bør vurderes opp mot styrken på motstanderne og hvordan kampene utviklet seg.
Et hjemmelag som scorer tidlig og deretter forsvarer ledelsen, kan ende med lavere xG enn man skulle tro ut fra dominansen i tabellen. Et lag som ofte kommer under på bortebane, kan produsere mange avslutninger sent i kampene uten at det nødvendigvis har kontrollert oppgjørene.
Det er også viktig å skille mellom målscore og poeng. Et lag kan ha en svak bortestatistikk fordi det har tapt flere jevne kamper med ett mål, mens et annet kan ha hentet mange poeng gjennom få, svært effektive avslutninger.
Ingen av disse forholdene gjør hjemme- og bortetabeller ubrukelige. De viser et faktisk resultatmønster. Men mønsteret bør ikke automatisk tolkes som et mål på hvor mye bedre laget blir av å spille hjemme.
Hjemmebanefordelen tilhører ikke bare de største klubbene
Et stort stadion med høylytte supportere er lett å forbinde med en sterk hjemmebane. Likevel er det ikke sikkert at publikumskapasitet eller tilskuertall alene forteller hvor vanskelig det er å møte en klubb på bortebane.
En liten stadion kan ha tribuner tett på banen og skape en intens atmosfære. En arena med større kapasitet kan oppleves langt roligere dersom mange seter står tomme.
Også det sportslige nivået spiller inn. En sterk klubb kan vinne mye hjemme ganske enkelt fordi den er bedre enn de fleste motstanderne, ikke fordi hjemmebanefordelen er spesielt stor.
Hvis man skal sammenligne hjemmebanefordelen mellom klubber, bør man derfor undersøke hvor mye bedre de presterer hjemme enn forventet ut fra sitt generelle nivå.
Det er en vesentlig forskjell mellom et lag som vinner 80 prosent av hjemmekampene fordi det er klart best i ligaen, og et middelmådig lag som presterer langt bedre hjemme enn borte.
Begge kan ha imponerende hjemmestatistikk, men årsakene kan være forskjellige.
Hjemmebane i oddsmarkedet
Bookmakere tar normalt hensyn til hvor kampen spilles når de vurderer sannsynlighetene for hjemmeseier, uavgjort og borteseier.
Men hjemmebanefordelen bør ikke forstås som et bestemt antall prosentpoeng som kan legges til alle hjemmelag.
Hvor stor fordelen er, kan avhenge av ligaen, lagenes styrke, reiseforhold, stadion og andre forhold. Den kan dessuten endre seg over tid.
En analyse som bare tar utgangspunkt i at hjemmelaget historisk vinner oftere, kan derfor gi et misvisende bilde av en bestemt kamp.
Det samme gjelder hvis man forsøker å bruke hjemme- og bortestatistikk for å finne feil i oddsene. Markedet kan allerede ha tatt hensyn til forskjellene, og noen av dem kan skyldes tilfeldige variasjoner eller ulik motstand.
At et lag er sterkt hjemme, innebærer ikke i seg selv at hjemmeseier er attraktivt priset. Sannsynligheten og den tilbudte prisen må vurderes hver for seg.
Dette gjør hjemmebanefordelen relevant for analyse av odds, men ingen garanti for at et bestemt utfall er mer fordelaktig enn et annet.
Hvem har egentlig fordelen når kampen begynner?
Tenk deg at et bortelag kommer til en stadion det aldri tidligere har besøkt. Laget har hatt en lang reise, spiller på et uvant underlag og møter et hjemmelag som er vant til å presse aggressivt fra første minutt.
På forhånd finnes det flere grunner til å tro at hjemmelaget kan dra nytte av omgivelsene.
Men når kampen starter, viser det seg at bortelaget er godt forberedt. Spillerne håndterer underlaget uten problemer, spiller seg gjennom presset og skaper de største sjansene.
Betyr det at hjemmebanefordelen ikke eksisterte?
Ikke nødvendigvis. Fordelen kan ha vært reell, men mindre viktig enn andre forhold i akkurat denne kampen. Kanskje ville hjemmelaget prestert enda svakere på bortebane. Det kan man ikke vite ut fra ett enkelt oppgjør.
Hjemmebanefordelen er en statistisk tendens og et samspill mellom flere mekanismer, ikke en kraft som må være synlig i hvert resultat.
Det er også derfor man bør være forsiktig med å forklare en hjemmeseier utelukkende med publikum eller en borteseier med at hjemmebanefordelen sviktet.
Fotballkamper avgjøres av langt flere forhold enn spillestedet.
En fordel som begynner lenge før avspark
Den viktigste lærdommen fra forskningen på tomme stadioner er ikke at publikum betyr lite. Det er at publikum bare er én del av et større bilde.
Supporterne kan påvirke stemningen og spillernes opptreden. Reisebelastning kan gjøre forberedelsene mer krevende. Underlaget og omgivelsene kan være bedre kjent for hjemmelaget. Taktiske valg kan forsterke eller svekke fordelene, mens motstanderens kvalitet avgjør hvor mye de betyr i praksis.
I norsk fotball er dette spesielt interessant fordi ligaene samler klubber med store geografiske og klimatiske forskjeller. En hjemmekamp i nord kan by på andre praktiske forutsetninger enn en kamp på Vestlandet eller Østlandet, uten at man dermed kan fastslå at ett område gir større hjemmebanefordel enn et annet.
Det avgjørende spørsmålet er ikke bare hvor laget spiller best, men hvorfor.
En god vurdering av hjemmebanefordelen må derfor se forbi resultatlisten og forsøke å forstå hvilke forhold som faktisk gjør det lettere for ett lag og vanskeligere for det andre.
Hjemmepublikummet kan være det mest synlige uttrykket for fordelen. Men mye av den begynner før tilskuerne har funnet plassene sine, og noe av den er fortsatt til stede etter at stadion har blitt stille.
