Hva forteller oddsen om sjansen for seier?
Det står 1,38 ved siden av hjemmelagets navn. Bortelaget har fått 8,50. Allerede før man undersøker tabellplassering, skader eller lagoppstillinger, gir disse to tallene en tydelig beskjed: Hjemmelaget er storfavoritt.
Men hvor stor er egentlig forskjellen? Og betyr 1,38 i odds at hjemmelaget nesten er garantert å vinne?
Oddstallene kan fortelle overraskende mye om hvordan et fotballoppgjør vurderes. De uttrykker forventninger, synliggjør styrkeforhold og gjør det mulig å regne på sannsynligheter. Samtidig er de priser i et marked, ikke objektive målinger av hva som kommer til å skje.
Det skillet er avgjørende. En favoritt kan være riktig vurdert og likevel tape. Et lag kan ha liten sjanse til å vinne uten at oddsen nødvendigvis er attraktiv. Og to bookmakere kan tilby forskjellige priser på nøyaktig samme kamp, selv om det bare finnes ett faktisk utfall.
Et tall med to forskjellige betydninger
I Norge brukes vanligvis desimalodds. Tallet viser hvor stor den samlede utbetalingen blir i forhold til innsatsen dersom det aktuelle utfallet inntreffer.
Ved odds 2,40 gir en innsats på 100 kroner en samlet utbetaling på 240 kroner dersom spillet går inn. Av dette er 100 kroner den opprinnelige innsatsen, mens 140 kroner er gevinsten utover innsatsen.
Dette er den enkleste betydningen av odds: et forholdstall mellom innsats og mulig utbetaling.
Men hvorfor får ett lag 2,40, mens et annet får 1,55?
Fordi prisene også gjenspeiler vurderinger av hvor sannsynlige de ulike utfallene er. Lav odds forbindes normalt med høyere vurdert sannsynlighet. Høy odds indikerer at utfallet anses som mindre sannsynlig.
Norsk Tipping forklarer denne sammenhengen og beskriver hvordan blant annet lagform, statistikk, tidligere resultater og hjemmebanefordel inngår i arbeidet med å fastsette odds.
Likevel er det ikke riktig å lese en odds som om den var en ferdig fasit på vinnersjansen. Bookmakeren tilbyr en pris, og denne prisen påvirkes av mer enn den sportslige sannsynligheten alene.
Fra desimalodds til prosent
For å forstå hva oddsen forteller om sjansen for seier, er det nyttig å oversette tallet til prosent. Det krever bare én enkel utregning:
Implisitt sannsynlighet i prosent = 100 / oddsen
Ved odds 2,00 blir resultatet 50 prosent. Ved 4,00 blir det 25 prosent. En odds på 1,25 tilsvarer en rå implisitt sannsynlighet på 80 prosent.
Dette kalles implisitt sannsynlighet. Uttrykket beskriver sannsynligheten som ligger innebygd i prisen, før man eventuelt justerer for bookmakerens margin.
| Desimalodds | Implisitt sannsynlighet |
|---|---|
| 1,20 | 83,3 % |
| 1,40 | 71,4 % |
| 1,60 | 62,5 % |
| 1,80 | 55,6 % |
| 2,00 | 50,0 % |
| 2,50 | 40,0 % |
| 3,00 | 33,3 % |
| 5,00 | 20,0 % |
| 10,00 | 10,0 % |
Tabellen viser også noe som ikke alltid er intuitivt. Forskjellen mellom 1,20 og 1,40 er bare 0,20 i odds, men tilsvarer nesten tolv prosentpoeng i rå implisitt sannsynlighet. Mellom 5,00 og 5,20 er forskjellen betydelig mindre.
Derfor er det misvisende å behandle endringer i odds som om alle desimaler hadde samme betydning. Prisene og sannsynlighetene beveger seg ikke på en lineær skala.
I fotball må også uavgjort få plass
En vanlig misforståelse er å tenke at dersom ett lag har 60 prosent sjanse til å vinne, må motstanderen ha 40 prosent. I idretter der kampen må ende med en vinner, kan man i enkelte markeder dele sannsynligheten mellom to mulige utfall.
I en ordinær fotballkamp finnes det derimot tre mulige resultater: hjemmeseier, uavgjort og borteseier.
Det klassiske 1X2-markedet omtales også som H–U–B i Norge:
- H betyr hjemmeseier.
- U betyr uavgjort.
- B betyr borteseier.
Hvis hjemmelaget vurderes til 60 prosent vinnersjanse og uavgjort til 25 prosent, står det bare 15 prosent igjen til borteseier.
Forskjellen blir særlig viktig i jevne oppgjør. To relativt like lag har ikke nødvendigvis 50 prosent vinnersjanse hver. Muligheten for uavgjort tar en betydelig del av den samlede sannsynligheten.
Man må dessuten undersøke hvilket utfall oddsen faktisk gjelder. I et vanlig 1X2-marked for fotball regnes resultatet normalt etter ordinær spilletid, inkludert tilleggstid. Ekstraomganger og straffesparkkonkurranse er ikke med med mindre spillobjektet uttrykkelig sier noe annet. Dette fremgår også av Norsk Tippings forklaring av spillobjekter.
En cupkamp kan dermed ende uavgjort i 1X2-markedet selv om ett av lagene senere går videre etter ekstraomganger eller straffer. Odds på «hvem som går videre» må derfor ikke forveksles med odds på resultatet etter ordinær tid.
Hvorfor summerer ikke bookmakerens prosenter til 100?
La oss undersøke et tenkt fotballoppgjør mellom to navnløse lag. En bookmaker tilbyr følgende priser før avspark:
| Utfall | Odds | Rå implisitt sannsynlighet |
|---|---|---|
| Hjemmeseier | 1,80 | 55,56 % |
| Uavgjort | 3,75 | 26,67 % |
| Borteseier | 4,50 | 22,22 % |
| Sum | – | 104,45 % |
Det er åpenbart umulig at tre gjensidig utelukkende utfall til sammen har mer enn 100 prosent sannsynlighet. Likevel er dette et helt normalt resultat når man omregner bookmakerens priser direkte.
Forklaringen ligger i marginen.
En bookmaker priser vanligvis de forskjellige utfallene slik at summen av de rå implisitte sannsynlighetene overstiger 100 prosent. Differansen kalles ofte overround og beskriver den innebygde marginen i oddsmarkedet.
I eksempelet er overround omtrent 4,45 prosentpoeng.
Det betyr ikke at bookmakeren automatisk tjener 4,45 prosent på alle innsatser. Den faktiske fortjenesten avhenger blant annet av hvor mye som spilles på hvert utfall, hvordan prisene endres og hvilke resultater som inntreffer.
Overround er et mål på prisingen av markedet, ikke en garanti for operatørens endelige overskudd.
Hva skjer når marginen fjernes?
For å få et mer sammenlignbart uttrykk for markedets vurdering kan de tre rå sannsynlighetene justeres slik at summen blir 100 prosent.
En enkel metode er å dele hver rå sannsynlighet på summen av alle tre.
For hjemmeseier blir regnestykket:
55,56 / 104,45 × 100 ≈ 53,2 %
Med samme metode blir den justerte sannsynligheten for uavgjort omtrent 25,5 prosent og for borteseier omtrent 21,3 prosent.
Dette gir en nyttig tilnærming til hvordan markedet vurderer styrkeforholdet, men heller ikke disse tallene er nødvendigvis de sanne sannsynlighetene.
Beregningen forutsetter at marginen fjernes proporsjonalt. I virkeligheten kan marginen være ulikt fordelt mellom favoritt, uavgjort og underdog. Det finnes også andre matematiske metoder for å anslå sannsynligheter uten margin.
En presis tolkning er derfor at markedet, etter denne enkle justeringen, antyder rundt 53 prosent sjanse for hjemmeseier. Ikke at hjemmelaget med sikkerhet har akkurat 53 prosent sannsynlighet for å vinne.
Hvor kommer oddsene fra?
En bookmaker begynner ikke med å gjette et tilfeldig tall. Oddssetting bygger på vurderinger av lagstyrke, tidligere prestasjoner, tilgjengelige spillere, hjemmebanefordel og en rekke andre forhold. Statistiske modeller kan anslå sannsynligheter for ulike kampresultater, mens markedet og ny informasjon påvirker den videre prisingen.
Men to operatører trenger ikke komme frem til identiske odds.
Den ene kan legge større vekt på de siste kampene. Den andre kan ha en modell som reagerer annerledes på skader eller forventede startoppstillinger. Forskjellige marginer og hensyn til egen risiko bidrar også til variasjonene.
Oddsen representerer dermed ikke én universell vurdering av fotballkampen. Den viser hva en bestemt tilbyder er villig til å betale for et bestemt utfall på et bestemt tidspunkt.
Dette forklarer hvorfor et lag kan stå til 1,75 hos én aktør og 1,82 hos en annen uten at noen av dem nødvendigvis har gjort en åpenbar feil.
Begge uttrykker at laget er favoritt. Forskjellen ligger i prisen og de vurderingene som ligger bak den.
Når markedet plutselig ombestemmer seg
Et lag åpner til 2,20 i odds mandag formiddag. Dagen før kampen er prisen nede i 1,95. Hva har skjedd?
Det finnes flere mulige forklaringer. Motstanderens viktigste angriper kan ha blitt skadet. En forventet startoppstilling kan ha endret seg. Nye opplysninger kan ha påvirket vurderingen av kampen, eller spillaktiviteten kan ha ført til at bookmakeren justerer prisen.
Endringen fra 2,20 til 1,95 innebærer at den rå implisitte sannsynligheten stiger fra omtrent 45,5 til 51,3 prosent.
Det er en tydelig bevegelse, men ikke et bevis på at lagets faktiske vinnersjanse har økt med nesten seks prosentpoeng. Også marginen og prisingen av de øvrige utfallene kan ha endret seg.
Det er fristende å forklare fallende odds med at «noen vet noe». I enkelte tilfeller skyldes bevegelser ny og viktig informasjon, men en slik forklaring kan ikke trekkes bare ut fra kursendringen.
Man bør også skille mellom en bookmaker som justerer egen pris, og en bredere bevegelse der mange aktører endrer oddsene i samme retning. Sistnevnte gir et tydeligere signal om at markedets samlede vurdering er i endring, men sier fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor.
Oddsen rett før kampstart omtales gjerne som sluttoddsen, eller closing odds. Den kan inneholde mer oppdatert informasjon enn åpningsoddsen, særlig etter at lagoppstillingene er offentliggjort. Samtidig er sluttoddsen heller ingen fasit på hvordan kampen kommer til å ende.
En stor favoritt taper oftere enn mange tror
Anta at et lag faktisk har 75 prosent sannsynlighet for å vinne en bestemt kamp. Det er en svært høy vurdering i fotball, men fremdeles innebærer den 25 prosent sannsynlighet for at laget ikke vinner.
Med andre ord: Dersom vi tenker oss svært mange uavhengige kamper med nøyaktig samme vinnersannsynlighet, vil favoritten i gjennomsnitt unnlate å vinne omtrent én av fire ganger.
Dette betyr ikke at favoritten følger en fast rytme der tre seire må etterfølges av en skuffelse. Hver kamp har sitt eget utfall, og tilfeldige variasjoner kan gi både lange seiersrekker og flere overraskelser på kort tid.
Det er nettopp her menneskets forståelse av sannsynlighet ofte kommer til kort.
En stor favoritt som taper, omtales gjerne som en sensasjon. Det kan være en passende sportslig beskrivelse, men resultatet trenger ikke være uforenlig med vurderingen før kampen.
Hvis en modell gir en klubb 80 prosent vinnersjanse, vil det fortsatt være helt forventet at klubben av og til taper eller spiller uavgjort. Modellen kan ha vært godt kalibrert selv om utfallet i én enkelt kamp gikk imot favoritten.
For å undersøke kvaliteten på sannsynlighetsanslag må man derfor se på mange sammenlignbare vurderinger. Dersom hendelser som får 70 prosent sannsynlighet, faktisk inntreffer omtrent 70 prosent av gangene over et stort og relevant datagrunnlag, tyder det på god kalibrering.
Et enkelt sluttresultat kan ikke fortelle om oddsen opprinnelig var korrekt.
Høy sannsynlighet betyr ikke nødvendigvis en god pris
Dette er kanskje den viktigste forskjellen mellom å vurdere hvem som vinner, og å vurdere odds.
Tenk deg et lag som etter en selvstendig analyse anslås å ha 70 prosent sjanse til å vinne. En tilsvarende odds uten margin ville vært omtrent 1,43, fordi 1 delt på 0,70 gir 1,4286.
Hvis bookmakeren tilbyr 1,30, er prisen lavere enn det denne sannsynlighetsvurderingen skulle tilsi. Oddsen innebærer en rå implisitt sannsynlighet på rundt 76,9 prosent.
Selv om laget faktisk skulle ha 70 prosent vinnersjanse, er ikke 1,30 en matematisk fordelaktig pris ut fra dette anslaget.
Omvendt kan et utfall med lav vinnersannsynlighet ha en pris som er høyere enn den risikoen skulle tilsi.
Her kommer begrepene fair odds, verdispill og forventet verdi inn. Fair odds beskriver en teoretisk pris uten margin, basert på en gitt sannsynlighet. Forventet verdi sier noe om det gjennomsnittlige matematiske utfallet over mange tilsvarende situasjoner, forutsatt at sannsynlighetsanslaget er riktig.
Det vanskelige er ikke å utføre regnestykket. Det vanskelige er å vite om det opprinnelige anslaget på 70 prosent er godt nok.
Små feil i sannsynlighetsvurderingen kan være avgjørende. Og selv når en pris fremstår matematisk gunstig, vil et enkelt spill fremdeles kunne tape. En antatt fordel er ikke en garanti for fortjeneste.
Markedet vet mye, men ikke alt
Det kan virke motstridende at odds både omtales som verdifull informasjon og som noe man ikke kan stole blindt på.
Forklaringen er at oddsen samler en rekke vurderinger i ett tall. Bookmakere og markedsaktører følger statistikk, nyheter, lagoppstillinger og utviklingen i spillmarkedet. Prisene kan dermed gi en nyttig oppsummering av hvordan et oppgjør blir vurdert.
Men denne oppsummeringen skjuler også usikkerhet.
Et lag som står til 1,60, kan være favoritt på grunn av en sterk offensiv, en svekket motstander eller en kombinasjon av mange mindre fordeler. Selve oddstallet forteller ikke hvilke forhold som er viktigst.
Det sier heller ikke hvordan kampen forventes å utvikle seg. To oppgjør kan ha nesten identiske 1X2-odds selv om det ene forventes å bli åpent og målrikt, mens det andre preges av to forsiktige lag.
For å forstå slike forskjeller må man undersøke andre typer informasjon. Forventet antall mål, spillestil og sannsynligheten for ulike kampforløp kan gi innsikt som ikke fremgår av resultatoddsen alene.
Den som følger fotball tett, har derfor nytte av å lese odds som en del av den sportslige informasjonen, ikke som en erstatning for den.
Hva kan oddsen egentlig fortelle oss?
En odds på 1,50 forteller at et bestemt utfall prises som relativt sannsynlig. Regnet direkte tilsvarer den 66,7 prosent implisitt sannsynlighet. Men den forteller ikke at utfallet faktisk har akkurat denne sjansen, og langt mindre at resultatet er sikkert.
For å forstå prisen må man vite hvilket marked den gjelder, hvordan de andre utfallene er priset, og hvilken margin som er innebygd. Man bør dessuten være oppmerksom på at nye opplysninger kan endre vurderingen helt frem til kampstart.
Oddsen er først og fremst et konsentrert uttrykk for forventninger og risiko. Den gjør det mulig å sammenligne hvordan utfall vurderes, men kan ikke fjerne fotballens tilfeldigheter.
Det er heller ikke nødvendig å spille penger for å ha nytte av denne informasjonen. For en fotballinteressert leser kan oddsen være et interessant utgangspunkt for å forstå hvorfor ett lag regnes som favoritt, hvordan forventningene endrer seg, og hvorfor selv de største favorittene noen ganger går av banen uten seier.
